+47 414 26 256 veslemoy@bycause.no
Du spiller en mye større rolle en du tror!

Du spiller en mye større rolle en du tror!

Noen samtaler er slik at du forlater dem med et skikkelig påfyll av ekstra energi. Praten min med Heidi Gaustad var slik, og etterpå hadde jeg  bare lyst til å sette i gang med ett eller annet – lite eller stort. Essensen i denne episoden har du i overskriften: Du spiller en mye større rolle enn du tror. Det gjør vi alle. Og å vekke eget og andres engasjement er viktigere enn noen gang.

Du trenger ikke være «superhuman»

Det er lett i dag å få et inntrykk av at de store og viktige oppgavene – ja, de er det en eller annen slags type overmennesker som fikser. Fordi alt blir forsterket, glanset og fremhevet i både sosiale medier og andre kanaler, kan det være lett å innta holdningen om at «dette er det noen andre som fikser, og jeg har ikke noe å bidra med.» Men som Heidi sier; vi har alle noe å bidra med. De små handlingene er ofte like viktige som de store, og selv om handlingen ikke påvirker hele verden, er den ikke mindre viktig av den grunn.

Heidi er en veldig engasjert person selv. Hun er den typen som tar tak når hun ser et behov eller en utfordring. Hun samler troppene om det behøves og setter i gang. Og hun får det til å høres både fristende og enkelt ut.

«Er det andre som tenker denne tanken? Skal vi finne på noe? Hadde ikke det vært gøy?»

Bare kast det ut der, til en eller mange, og sett i gang. Og det behøver ikke være stort. Poenget er at at vi «melder oss på» og ser viktigheten av alle handlingene våre, at vi ser hvor viktige brikker hver og en av oss er for at vi skal leve i en god verden.

Kjærlighet til naturen

Heidi kommer fra en familie som er vant til å bruke naturen, og hun bruker den selv både til rekreasjon, trening, trøst og til å sanke og høste. Første gang jeg kom i kontakt med henne var da jeg nettopp hadde begynt med «plogging» (plukke søppel + jogge/gå) og lette etter likesinnede. Heidi hadde drevet med dette i lang tid og resultatet av vår første kontakt ble Plogging Norway, en frivillig organisasjon som du kan følge på Facebook for å dele og bli inspirert.

Kjærlighet til naturen er en direkte årsak til at hun både plukker opp søppel som ødelegger den og til at hun satte i gang med arrangementet «Ti mil i april». Nettopp for å få fram at du ikke trenger å melde deg inn i et treningsstudio for å bli sunnere – det holder faktisk å ta på seg skoene og gå ut.

kjærlighet til naturen

Naturen er en viktig del av Heidis liv, og hun bruker den både til trening, trøst, rekreasjon og som matfat.

Hjertefred

Heidi har opplevd stor sorg og dypt savn. Selv om hjertelig latter aldri er langt unna i samtale med en så sprudlende bergenser, snakket vi mye om en av Heidi sine hjertesaker: organisasjonen Hjertefred, og den store sorgen som ledet henne dit. Etter å ha mistet sin første sønn etter bare seks dager, opplevde hun hvordan sorg som dette tar lang tid, og hvordan hun måtte begynne med seg selv for å kunne bli i stand til å være en ressurs for de rundt seg. Organisasjonen Hjertefred startet av Bjørg Thoraldsdottir ble et sted der Heidi fant både trøst og samhold i, og etterhvert  startet hun Hjertefred Bergen. Dette er et årlig arrangement på allehelgensdag som har til formål å gjøre det enklere å snakke om sorg og bryte ned tabuer rundt døden.

«Har du det ikke bra inni deg, klarer du ikke å gjøre noe bra for de utenfor deg heller.»

Hjertefred samler hundrevis av mennesker hvert år. I år blir arrangementet antageligvis digitalt, men helt sikkert en flott opplevelse likevel.

Vi må trekke sammen – som et lag

Samtalen min med Heidi minner oss på at en fotballkamp aldri vinnes av målscoreren alene. Vi er alle – hver eneste en av oss – en helt avgjørende brikke for at hverdagene vår skal bli gode og verden et bedre sted. Dessuten – alt blir mye morsommere når vi jobber sammen, som et lag.

Om du er den som alltid smiler til kollegaene du møter i korridoren på jobb, den som alltid plukker opp søppel når du er ute og går, den som melder seg som leksehjelp i Røde Kors, eller selvsagt – om du er den som starter en bevegelse – vi er alle viktige deltagere i samfunnet. Og vi trenger alles engasjement.

Og så må vi ikke glemme at det ytre bildet – den fine bilen, det store huset eller det fine utseende – er temmelig uvesentlig for hvor bra vi egentlig har det. Begynn innenfra, finn roen – og så kan du være en ressurs for de rundt deg.

Lenker til episoden

Hjertefred

Hjertefred Bergen

Plogging Norway

Trekk i flokk

Jorun utfordrer inngrodde mønstre og lar deg handle emballasjefritt

Jorun utfordrer inngrodde mønstre og lar deg handle emballasjefritt

Den aller første historien jeg vil fortelle i Stories for the future, handler om hvordan gründer Jorun Cooper Bühler startet sin bærekraftige og dagligvarebutikk i hjembyen min Tønsberg. Her kan du handle emballasjefritt, økologisk og så kortreist som mulig.

Jeg husker så godt at jeg hørte en podcastepisode som handlet om en emballasjefri butikk ett eller annet sted i Sverige. Eieren fortalte om konseptet; om hvordan du som kunde kunne bruke din egen medbrakte emballasje, fylle på med de fleste typer dagligvarer, veie og betale – og komme hjem uten lasset med plast og annen engangsemballasje som er helt umulig å unngå i vanlige dagligvarebutikker. Så deilig det hadde vært! Så inderlig jeg kunne ønske at noen ville starte noe tilsvarende i min egen by og så mye enklere det hadde gjort det å gjennomføre alle de gode intensjonene!

Jeg er overbevist om at enkelt, nært og attraktivt er avgjørende stikkord for at vi skal oppdage nye og bedre måter å leve på. Det hjelper ikke med all verdens kunnskap om plast i havet og behov for mer sirkulær tankegang, hvis gårdsbutikken ligger 45 minutter unna og hverdagslogistikken ikke går opp.

Økologisk og emballasjefritt

Og så kom Jorun. Vi var mange som hadde hørt rykter og som ventet i spenning da hun åpnet butikken en augustdag i 2019. Jeg skal innrømme at det tok litt tid før jeg kom i gang. For det å venne seg til å ta med egen emballasje, planlegge handleturene og ikke minst ha bedre tid på handleturen, er ikke helt rett fram i en travel hverdag. Men nå når jeg endelig har kommet inn i vanen, vil jeg aldri gå tilbake.

Dette er noe helt annet enn å rase mellom hyllene på REMA1000 eller Meny. Her har man bedre tid, prater med de ansatte og andre kunder, fyller på og veier, ser og lukter – om du ser etter noe som ligner «mindfullness» i den ellers temmelig stressende situasjonen det er å handle dagligvarer: her får du det. Det er emballasjefritt, økologisk, kortreist, bærekraftig og så hyggelig at bare får lyst til å bli der.

Omtrent en gang i uken tar jeg turen til den nydelige lille butikken i Tønsberg sentrum for å fylle på med det jeg kan derfra. Fremdeles er det endel varer jeg må handle andre steder, men utvalget vokser stadig, og Jorun forteller at det store målet er å gi kundene alt de trenger til hverdagen. Og de er på god vei!

Utfordrer kunder og leverandører

I tillegg til å gi kundene det de trenger for å oppnå en mer bærekraftig livsstil, gjør Jorun og Bare Vare det de kan for å utfordre fastlåste mønstre og oppfatninger av hvordan vi tror ting må gjøres, både hos oss kunder og hos leverandører. Er du nødt til å putte varene dine i en plastpose for å trille dem ut i bilen? Kan vi faktisk be fiskehandleren om å få laksen i vår egne medbrakte boks? denne økologiske leverposteien pakkes inn i engangsemballasje? Er det mulig at dere kan levere denne isen i løsvekt? Det de har lært er at det meste er løsbart, og uansett så hjelper det alltid å stille spørsmålet.

Bare Vare

Kan vi elimenere avfall? Jorun tester ut hvordan ulik plastemballasje kan bli til kjempefine vesker!

I samtalen vår snakker vi om den tøffe, men meningsfulle gründerreisen, om alle oppfatningene vi har av hvordan ting må fungere og hvordan vi kan stille spørsmål ved disse oppfatningene. Vi snakker om de valgene man tar og hvordan tilfeldigheter kan endre retningen fullstendig. Og vi får høre om hvordan en liten aktør kan utfordre både leverandører, samarbeidspartnere og kunder, og dermed endre systemer mye mer enn det man skulle tro var mulig.

Gratulerer med ettårsdagen til Bare Vare og lykke på reisen videre! Jeg heier, veier og vender stadig tilbake!

 

Nettside: Bare Vare

Bare Vare på Facebook

Bare Vare på Instagram

Om smart omstilling og gleden over å lære nye ting

Om smart omstilling og gleden over å lære nye ting

Samtidig som at jeg virret rundt på Institutt for Faste Jords Fysikk ved Universitetet i Bergen og litt halvhjertet forsøkte å vekke egen entusiasme for petroleumsgeofysikk, satt det en annen kar på samme lesesal som meg som overhodet ikke hadde problemer med entusiasmen. Dette var Anders Dræge. Jeg husker ham som smart og engasjert og som en av dem som med glede ble igjen og fortsatte med doktorgrad mens jeg ikke kunne komme meg fort nok videre.

Sånn er vi mennesker. Veldig ulikt skrudd sammen. Og da er det kanskje ikke så heldig at vi litt for ofte prøver å passe inn i samme mal og ofte lar det går alt for lang tid før vi kaller en spade for en spade og tar tak i alt det som følger etter etter at vi har kalt en spade for en spade. Nok om det i denne omgang, og helt sikkert mye mer om det senere.

Oppskriften på omstilling?

Jeg hørte ikke så mye om Anders før for omtrent et år siden. Via en felles venn fikk jeg plutselig høre at han etter en lang karriere i Equinor var på vei videre. Og ikke bare videre til et annet selskap i samme bransje, men videre til noe helt annet. Jeg stusset litt siden jeg like før hadde hørt at han hadde mottatt en prestisjefylt pris i London for en artikkel han hadde publisert. Var det en som ville bli ved sin lest og fortsette en vellykket karriere i denne bransjen, så var det vel Anders?

Anders mottar pris i London

Anders mottar den høythengende prisen «Nigel Anstey Award for Best Paper» i London i 2019.

Siden fikk jeg høre mer om grunnen til skiftet og hvordan han kom seg videre. Måten han gjorde det på gjorde at han var en av de første jeg førte opp på ønskelisten min over gjester til denne podcasten.

I arbeidet sitt i Equinor ble maskinlæring en viktig brikke, og dette utviklet Anders en ekspertise på innenfor sitt felt. Maskinlæring er som kjent noe som blir mer og mer aktuelt overalt, og ved å bli skikkelig dyktig på dette, gjorde Anders seg samtidig attraktiv for helt andre bransjer. Også hos forsikringsbransjen – i fjor sommer begynte han som forretningsanalytiker hos Frende Forsikring. Med blanke ark og som nybegynner i ny bransje, men med tonnevis av arbeidserfaring og med tilegnede ferdigheter som var like mye verdt innen forsikring som de var i oljebransjen.

Ikke bare sort/hvitt

«Equinor var en fantastisk arbeidsgiver og et flott sted å jobbe, så det har ingenting med mistrivsel å gjøre….»

Anders er veldig nøye med å understreke at han trivdes veldig godt i sin tidligere jobb. Det var hverken kollegaer, arbeidsmiljø eller konkrete arbeidsoppgaver som gjorde at han valgte å bevege seg videre. Det var det store bildet og hans engasjement for natur, miljø og klima som ble vanskelig å kombinere med fokus på fortsatt leting etter olje og gass.

Men bildet er aldri helt sort/hvitt. For å komme oss videre mot den fremtiden vi ønsker, må vi antagelig prøve å se flere nyanser enn sort og hvitt, eller i dette tilfellet – brunt og grønt. Oljebransjen er ikke ensbetydende med grådighet og fokus på profitt, selv om man ofte kan få det inntrykket når frontene blir steile og debattklimaet blir hett. Og de som jobber der er like interessert i en god fremtid for seg selv, barn og barnebarn som hvilken som helst ihuga miljøaktivist.
Dette kommer ofte dårlig fram, men er ikke mindre sant av den grunn. Det er vanskelig å bli enige om noe som helst når man sitter og roper på hver sin side av et høyt gjerde.

Men – vi kan jo la oss inspirere av gode eksempler på fremtidsrettet tankegang. I denne episoden snakker vi om det danske energiselskapet Ørsted. Hvis du har lyst til å lese mer om dem, kan du ta en titt her. Så kan vi jo fundere sammen på hvorfor vi ikke går i samme retning i Norge.

Inspirerende eksempel

Anders er eksempelet jeg savnet å høre om da jeg selv ble kastet på hodet ut av den bransjen jeg kjente til og frustrert og etterhvert temmelig desillusjonert forsøkte å finne ut hva jeg skulle finne på videre. Hvor i alle dager skulle jeg begynne? Hvem skulle jeg ta i mot råd fra? Jeg hørte om omstilling i alle kanaler, men hvordan gjør man det?

Med et arbeidsmarked som endrer seg i turbofart er det vel en viss fare for at stadig flere vil være på leting etter neste skritt, neste smarte ting å lære seg og neste jobb som de kommer til å trives i. Derfor trenger vi å høre om flere som Anders. Ikke fordi alle passer til å ta samme valg som ham, men fordi historier som dette gir mot til å prøve noe helt nytt. 

Har du en historie som ligner denne? Har du selv gjort en radikal endring i karrierevei eller kjenner du noen som har det? Er omstilling noe du har følt på kroppen? I så fall vil jeg gjerne høre om det! Og det er jeg overbevist om at det er mange andre som vil også.

Send meg gjerne en e-post på veslemoy@bycause.no eller gi meg et hint på Instagram eller Facebook.

Du kan høre hele denne episoden på Apple Podcast eller Spotify. Abonner gjerne for å få med deg flere inspirerende historier for fremtiden!

 

Kommer snart: Stories for the future

Kommer snart: Stories for the future

 som

Jeg har snakket om å starte en podcast i sånn cirka to år… Det startet egentlig med at jeg selv begynte å konsumere podcastepisoder til alle døgnets tider og opplevde at jeg fikk enormt mye inspirasjon og ny kunnskap gjennom dette geniale mediet. Jeg lyttet mens jeg kjørte bil og tog, mens  jeg trente, mens jeg lagde middag og støvsugde, mens jeg pusset tennene og vinduene. Den ene podcasten ledet meg til den neste, favorittene byttet plass underveis, noen har jeg fulgt lojalt i flere år, mens andre kommer og går ettersom hva jeg har mest behov og interesse for.

Favorittlisten min inkluderer en god del med tematikk innenfor klima og bærekraft, men det fantastiske med podcaster er jo at du kan finne noe om absolutt ALT. Fra fluefiske til hardrock, fra sær mat til investering i aksjer. Hvis du vil lære litt om et helt spesielt tema, er det bare å lete, så finner du helt garantert noen som har laget en podcast om nettopp det.

Me, myself and…..et par gode hjelpere!

Så mange valg, så mye man må finne ut av – søkk alene, føles det ofte som. Valg av navn, hvilken mikrofon er best, hvordan editerer man en episode, hvordan velger man temaer, hvordan utfører man et intervju? Jeg kan i utgangspunktet nada om både lydteknikk og intervjuteknikk, og selv om YouTube er din beste venn når ting skal finnes ut av, kan man antagelig drukne i ulike gode råd i ulike retninger og aldri komme til mål. Da er det veldig greit å kjenne noen som har gått løypa før.

Like etter tanken «Jeg skal starte en podcast!» for to år siden, var jeg så heldig å bli kjent med Regina Larko, opprinnelig fra Østerrike, men nå bosatt i Hongkong med svensk mann og tre små barn. Hun er opphavskvinnen bak #impact Podcast og har gått hele veien selv, med alt det innebærer av opp- og nedturer, tøffe lærepenger og sin andel av søk på YouTube. Med mikrofon i hånden og baby både i magen og hengende i sele utenpå, veldig lite jålete og fullstendig åpen for at ting ikke er perfekt fra første episode. Jeg tør påstå at hun er årsaken til at dette blir noe av, både gjennom sin utrolige hjelpsomhet og gjennom kurset hun etterhvert startet for sånne som meg. Det finnes mange kurs i podcasting der ute, men her blir du virkelig holdt i hånden fra A til Å og mere til. Jeg vil på det varmeste anbefale å sjekke både hjemmesiden, podcasten og kurset, hvis du mistenker at du har en podcaster i magen!

Fra Coconut Moments til Stories for the future

Å velge navn på en podcast er vel enda verre enn å velge navn til et barn. Det skal ikke være brukt før, det skal fortelle hva dette skal handle om uten å være for langt, kanskje skal det fungere på flere språk, det skal se bra ut og være lett å si. Etter å ha ligget våken et par måneder og drevet omgivelsene til vanvidd med utbrudd som «NÅ har jeg det!», «Der satt den!» eller «Hva synes du om….?», kapitulerte jeg og endte på samme navn som bloggen min, Coconut Moments. Jeg kom enda så langt at dette ble lansert med logo og det hele, helt til jeg traff på en dame fra Sør-Afrika, som forsiktig kom med følgende opplysning: Begrepet «coconut» har en svært dårlig klang i store deler av verden og brukes ofte om mennesker som mørke på utsiden, men hvite inni, som prøver å oppføre seg som hvite og som undertrykker sin egentlige  hudfarge. Hva man ikke vet…

Siden jeg nettopp hadde truffet en stor gruppe mennesker fra Sør-Afrika som jeg veldig gjerne vil ha som både lyttere og gjester en gang i framtiden, ble valget enkelt. Stories for the future rykket opp et hakk, og det er jo nettopp det det skal handle om: Historier for fremtiden.

Jammen, tenker du kanskje – hvorfor må alt være på engelsk? Bruk vårt eget språk! 
Ja…jo…men det funker så dårlig i store deler av verden. Og selv om jeg varmer opp på norsk, så er målet å ha gjester fra hele verden og alternerende episoder på engelsk og norsk. Jeg kommer til å bite tennene sammen, tenke på Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Thor Heyerdahl som har lagt lista behagelig lavt for nordmenn som skal gjøre seg forstått ute i verden, og knote i vei. Takk, karer! Verden er for stor og spennende til å begrense seg til vårt lille hjørne.

Det store målet

Målet med denne podcasten er å skape et rom hvor lytterne kan finne inspirasjon og mot til å se nye muligheter i en verden i lynrask endring. En verden hvor krisene står i kø og hvor det kan være veldig lett å miste motet. Både hvis du synes at lynrask endring er veldig skummelt og hvis du synes at det motsatte er enda mer skummelt.
Jeg har møtt så mange mennesker de siste årene som har inspirert og imponert meg, og jeg tenker støtt og stadig at disse menneskene burde flere ha hørt om. Selv om de ikke figurerer daglig på Dagsnytt 18, bor på Grünerløkka eller har en Instagram-konto med hundretusen følgere. Landet vårt er langt og mangfoldig og verden er diger og enda mer mangfoldig. Vi har for mange bobler og algoritmer som styrer både meninger og tilgang på kunnskap og informasjon, og vi trenger rett og slett å løfte blikket litt oftere.

Ingen av oss vet hvordan framtiden blir, men jeg tror at historiebøkene om 100 år vil omtale tiden vi lever i som ekstremt viktig, veldig spennende og full av muligheter. Kan vi klare å se det nå – mens vi er midt i denne tiden? Hvem er de menneskene som skriver historiene for fremtiden, enten fordi de har hatt et såkalt «kokosnøttøyeblikk» (jeg bruker fremdeles min definisjon av begrepet) eller fordi de bare har innsett at deres handlinger kan endre verden til det bedre.
Og – kan vi klare å bli litt mer begeistret selv om utfordringene virker litt endeløse?

Så langt har jeg tre intervjuer i beltet, iblandet en drøss med nybegynnerfeil (naboens gressklipperutiner har fått en ny betydning) og lassevis med begeistring. Jeg håper du vil være med på veien videre, enten som begeistret gjest eller lytter!

Om kort tid kommer første episode, og i mellomtiden kan du jo trykke på «Abonner».

 

            Jeg gleder meg! Vi høres!

Julekvelden og kjerringa

Julekvelden og kjerringa

Vi har akkurat lagt bak oss den tiden på året som i størst grad får meg til å tenke at tid er et relativt begrep. En uke går da virkelig ikke så fort i midten av januar som det den gjør rett før jul? Tiden gikk faktisk så fort i desember at dette innlegget som var ment som en liten inspirasjon i julestria pent måtte vente og heller ta rollen som et januarinnlegg i etterpåklokskapens tegn.

Etterpåklokskap er temmelig meningsløst om man ikke bruker det til å lære noe og kanskje reflektere litt over hva som kunne vært gjort annerledes. Og det som følger er derfor en liten refleksjon over «julekvelden» og en litt lengre refleksjon rundt «kjerringa» og hvor utrolig viktig hun er.

Om julekvelden

Det som så ofte skjer før jul er at det kommer en dag der vinduet for «å være tidlig ute med juleforberedelsene» har passert, og rett som det er sitter du i grøfta kalt «nå er du altfor sent ute med det aller meste». Det skjedde med meg, og jeg tror muligens jeg ikke er helt alene.

Den store faren når man passerer den dagen da man er for sen for å være tidlig ute, er at den lange listen med gode intensjoner går opp i røyk sammen med de svidde pepperkakene.
Og – du verden – jeg hadde mange gode intensjoner! Bærekraftige, økonomiske og plastfrie intensjoner som skulle plassere meg som et eksempel til etterfølgelse, og som jeg kunne skrive en bloggpost om til inspirasjon og glede.

Mye gikk bra, noe gikk ikke så bra, og noe ble det ikke tid til i det hele tatt. En liten del av listen ser slik ut:

  • Jeg skulle sende bærekraftige, digitale julekort som skulle være minst like hyggelige å få som de som kommer i postkassa. De kommer neste år.
  • Jeg skulle pakke inn alle gaver i julepapir som kunne resirkuleres. Check! Det ble mye gråpapir under treet, og jeg gleder meg til det kommer flere alternativer (også i utkantstroka bortafor) som kanskje utstråler litt mer fest og moro….
  • Jeg skulle beregne helt riktig mengde mat for å unngå matsvinn. Nesten check. Beregning er noe herk, men svært kreative restemiddager i romjula pluss nok plass i fryseren (og en gjeng glade skjærer) reddet nesten hver eneste smule.
  • Jeg skulle kjøpe økologisk og «lykkelig» julemat. Nesten check. Når tiden er knapp, er det fort gjort å droppe turen til nisjebutikken 40 minutter unna og gå for det første man ser på nærmeste Kiwi. 
  • Jeg skulle ikke kjøpe meningsløse og miljøfiendtlige julegaver. Check. Ok, Lego er fortsatt laget av plast, men den kan vare i generasjoner og lærer opp kommende ingeniørspirer til å løse verdens problemer. Mottakerne av Gyppyfriend får selv svare på hvor høyt de hoppet av glede, men min miljøsamvittighet er gullende ren.

Når jeg ser på listen min, ser jeg at alt som skar seg skyldtes mangel på tid. Dette blir enklere den dagen jeg lærer at desember går fortere enn andre måneder. Det vil også hjelpe når forbrukermakten har tvunget fram mer tilgjengelige alternativer, nisjebutikken har fått en filial i sentrum og ikke lenger trenger kalle seg en nisjebutikk.

Om kjerringa

Og det er akkurat her det passer å gå over til neste del av refleksjonen, nemlig kjerringa. Og det som er veldig nært knyttet til julekvelden og kjerringa, nemlig kvinner og forbrukermakt. Og det er her det nesten blir litt gøy for oss damer. Og det synes jeg vi fortjener som en liten bonus etter å ha jobbet dobbelt i hele desember.

Norge er på verdenstoppen i likestilling (virkelig helt der oppe i toppen i følge The Global Gender Gap Index). Likevel tør jeg å påstå at uttrykket «som julekvelden på kjerringa» ikke behøver å oppdateres med det første, rett og slett fordi kvinnen (kjerringa) stort sett innehar lederrollen i Prosjekt Julekveld. Vi skriver lister, handler julegaver, baker til avslutninger, arrangerer treff, inviterer, pynter, sjekker penklær, tenker på julegaver til barnas lærere, kommuniserer med julenissen, fikser julekalendere, baker mer, pakker inn presanger, organiserer og delegerer. Prosjektledelse på høyt nivå, med andre ord.
Jeg tror jeg tør å påstå at mange kvinner innehar denne prosjektlederrollen gjennom resten av året også. Men i desember blir den ekstra intens, litt svett, hyggelig, men ikke direkte blodtrykkssenkende. Og jada, jeg vet det finnes unntak, men de legger jeg ikke vekt på her siden de er – nettopp unntak.

Kvinner står for mellom 70 og 80 prosent av kjøpsavgjørelsene i hjemmet, litt avhengig av hvor du er og hvem du spør, og det gir oss en enorm forbrukermakt. Dette gjør oss også til en enormt viktig brikke på veien mot mer bærekraftig forbruk, både i jula og gjennom resten av året. Mat og drikke, klær, hus og husholdning er de faktorene som gir oss forbrukere størst klimaavtrykk per krone, og da er det lett å trekke konklusjonen om at kvinner har mye å si for hvordan forbrukere kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene.

Å nå bærekraftsmålene er tidenes største dugnad. Myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn må på banen alle som en, også mannen og kvinnen i gata. Som enkeltperson kan de fleste av oss føle oss små og som en bitteliten dråpe i havet, men når vi ser på oss selv som forbrukere og deler av en befolkning som kan kreve endring og påvirke både myndigheter og næringsliv, så kan vi flytte fjell.

Og her damer – har vi svært mye vi skulle ha sagt. Mye kan sies om at det er som det er, men la oss i alle fall bruke det til noe nyttig og gøy.

Mat

Hvis matsvinn var et land ville det vært det tredje største utslippslandet for klimagasser. Jeg tror mange har fått øynene opp for dette den siste tiden og forstått at det å kaste mat er feil på veldig mange flere plan enn det rent etiske. Mindre kjøttkonsum ligger på fjerdeplass av de mest effektive strategiene for å få ned andelen klimagasser. Bare litt mindre biff per hode, kan utgjøre en stor forskjell.
Jeg hører protestene runge i det fjerne, men for de aller fleste er det mor i huset som har mest påvirkning på families kosthold, og hun står oftere enn mannen for både matlaging og innkjøp.
Her er det ekstremt mange muligheter for å bidra i riktig retning. Bærekraftige matråd gjentas ofte til det kjedsommelige, men jeg kan personlig skrive under på at de er mest kjedelige når man ikke følger dem. Med en sunn dose konkurranseinnstinkt kan til og med restemat bli gøy.

matlagring

Klær

Klesindustrien ligger på andreplass på listen over de mest forurensende industriene. I det siste har det blitt et økt fokus på at fleece og kunstige materialer avgir microplast under vask og at enkelte kleskjeder ikke behandler arbeiderne sine så bra. Likevel råder nok impulskjøp av klær og lite kontroll på materiale, etisk produksjon og bruk av kjemikalier, og når det kommer til et stykke gjør vi det som er mest praktisk og økonomisk i «gjerningsøyeblikket».

Dette er en jungel, det tar tid og krefter å gjøre seg kjent, og foreløpig er det sparsomt med kart over området. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg, om ikke akkurat med stormskritt. Nylig ble det lansert en plattform i Storbritannia, Compare Ethics, der man lett kan finne kleskjeder som er etiske og bærekraftige. Vil det være bedre å bestille klær på nettet som i mange tilfeller må fraktes langt framfor å handle på nærmeste HM? Ja, det er nettopp her vi kan utøve forbrukermakten og påvirke hjemlige klesmerker til å forbedre seg.
Framtiden i våre hender har også en god del gode tips og guider, men foreløpig blir det nok for tungvindt for de fleste av oss å sjekke her hver gang vi skal ha et nytt plagg.

Så langt på denne reisen har jeg for min egen del kommet fram til følgende løsning: kjøp mindre, kjøp bedre kvalitet og finn fram til en liste over merker som du er trygg på. Bonus: ekstremt besparende, både når det gjelder tid og penger ettersom impulshandling og «tilfeldig shopping» nå ikke lenger er aktuelt.

clothes

En livsstilsrevolusjon

Mat og klær er bare to av veldig mange områder der kvinner har mye de skulle ha sagt – og hvor de gjør det. Både fordi det er det de ønsker og på tross av det de ønsker. Bil, feriereiser, utstyr til hjemmet, valg av bolig og generell livsstil er andre områder der damer i større eller mindre grad har veldig mye å si.
Vi har med andre ord mulighet til å påvirke med hver eneste krone vi bruker og hvert eneste hverdagslige valg vi tar.

Det er ingen tvil om at verden har behov for en livstilsrendring. Og da snakker jeg ikke om å bli kvitt julekiloene. Det er vel og bra å signere kampanjer og å riste på hodet av miljøfientlig virksomhet og politikere som styrer i feil retning, men det er liten vits i dette hvis vi samtidig fortsetter med overforbruk og bevisstløst konsum.

Om du er dame og leser dette, og som en av oss med opptil 85% av forbrukermakten, inviterer jeg deg til å bli med på en skikkelig livsstilsrevolusjon nå i et splitter nytt år! Det er snakk om de små stegene; kvalitet framfor kvantitet, bevissthet framfor apati, mer brokkoli, mindre biff. En liten handling ganget med millioner, kan og vil endre hele systemet.

time-for-change