+47 414 26 256 veslemoy@bycause.no
Norges første veganske food truck med grønn matinspirasjon til folket

Norges første veganske food truck med grønn matinspirasjon til folket

Visste du at de i Bergen er så heldige å ha tilgang til Norges første veganske food truck? Benedikte Koldingsnes driver Vegan Popup Café, som i tillegg til food truck’en også tilbyr catering, matkurs og nettbutikk med diverse varer. Denne uka er hun gjest på podcasten.

Fristende og inspirerende

Er du en av dem som har lagt om kostholdet til å bli mer plantebasert i det siste? Det har jeg, og familien har mer eller mindre frivillig blitt med på lasset. Det har åpnet seg en ny verden av smaker og konsistenser, og det er ikke det minste tvil om at det er nyttig med litt inspirasjon for å ikke kjøre seg helt fast i tre retter på «repeat».
Hvis du tar deg en runde på Instagramkontoen til Vegan Popup Café kan jeg neste garantere at du vil bli inspirert! For ikke å snakke om nettkurset til Benedikte, som viser hvor enkelt det kan gjøres, men samtidig sørger for å gi deg den informasjonen du trenger for at måltidene skal bli fullverdige, sunne og veldig gode.

I normale tider – uten pandemi – holder Benedikte også fysiske matkurs som har blitt veldig populære, og hun gleder seg til å ta opp den tråden igjen.

matkurs

I pandemifrie tider holder Benedikte matkurs som har truffet blink hos bergenserne.

Nedtur og veivalg

Som mange andre har Benedikte opplevd å bli utbrent. Da den berømte «smellen» traff for ti år siden, startet en periode hvor hun brukte mye tid på å finne ut av hva hun egentlig ville gjøre i livet. Hun utdannet seg til yogalærer, leste bøker om selvutvikling, tok mange kurs og endte til slutt opp med ta utdannelse som holistisk helsecoach.

Etterhvert ble det denne interessen for helse og mat, kombinert med dyrevelferd og miljø, som ledet henne til det som tilslutt materialiserte seg som en vegansk food truck. Med en food truck har Benedikte hatt mulighet til å tilby folk sunn mat på festivaler og konserter, ulike arrangementer og i bybildet generelt. Helt genialt, spør du meg!

 

En globetrotter

Da jeg spurte Benedikte hva som var det beste med gründerlivet, kom svaret temmelig raskt: Friheten. Frihet til å velge selv hva man vil, til å utvikle nye tanker og idéer fritt og til å styre sin egen tid. Frihet til å jobbe mye når man vil, for så å kanskje ta seg fri i en lengre periode. Benedikte elsker å reise og har gjort mye av det! Det er også ofte gjennom de mange reisene og møter med lokalbefolkning at hun har plukket opp idéer til retter og smaker som hun tar med seg hjem.

globetrotter

I februar deltok Benedikte sammen med 57500 andre mennesker på Bali’s største strandrydding. De forhindret at 155 tonn med plast endte i havet!

Jeg liker veldig godt å oppleve andre kulturer, og da sånn skikkelig fra innsiden, ikke gjennom kameralinsen og fra solsengen. 

Når Benedicte reiser er det stort sett alene, og hun er borte over lengre tid. Hun liker å komme skikkelig på «innsiden», bli ordentlig kjent med lokalbefolkningen og lære av deres måter å leve på. På sin siste tur til Bali, fikk hun innblikk i alt avfallet som ble igjen etter kokosnøtter og hvilke fantastiske produkter de lokale kunne lage av dette materialet. Nå selger hun fine boller og bestikk laget av kokosnøtter i nettbutikken sin. Når du handler her bidrar du til å skape arbeidsplasser på landsbygda i Indonesia.

Dette er bare begynnelsen

Benedikte merker en stor endring i hvordan folk har begynt å ta til seg et plantebasert kosthold. Spesielt hos de yngre er det i dag opplest og vedtatt at at plast kutter vi ut, og kjøtt kan vi absolutt begrense. «Dette er ikke lenger bare en trend», sier hun. «Det er mye større enn det, og man ser det over hele jordkloden samtidig
Jeg må si at jeg synes dette høres veldig lovende ut med tanke på de helt ubestridelige fakta som sier forteller oss om hvor mye vi kan redusere utslipp av klimagasser ved å gå over til mer plantebasert kost. Tallene jeg referer til i episoden kan du finne godt underbygget hos Project Drawdown, en av mine favorittressurser når jeg trenger en positiv og faktabasert vinkling på de helt store utfordringene vi står overfor.

dyrevelferd

Ribbe, jeg? Tror ikke det, nei. Denne lille sjarmøren heter Bubbles og er inspirasjonen til grisungen ved samme navn som er en av karakterene i bøkene til Benedikte.

 

Linker

Jeg anbefaler på det varmeste å sjekke ut både nettsiden, butikken og nettkurset til Vegan Popup Café. Jeg er dessuten helt overbevist om at Benedikte kommer til å by på mye spennende og nytt i årene som kommer. Så følg med!

Vegan Popup Café

Instagram

Facebook

Nettkurs

Nettbutikk

 

Om veivalg og livet i et mikrohus

Om veivalg og livet i et mikrohus

Har du hørt om mikrohus før? Eller «tiny houses» som de er kjent som rundt om i verden?

Denne trenden, «tiny-house movement», er noe som foreløpig har størst utbredelse i USA, men den brer stadig om seg også i resten av verden ettersom flere og flere ser fordelen ved å nedskalere både hus og antall eiendeler.

I Norge er dette ganske nytt, men interessen er økende. Gjesten i denne episoden kan vel likevel kalles en slags pioner i forhold til valg av bolig. Ida Johansson kommer opprinnelig fra Skåne, men havnet i Norge som en følge av eventyrlyst og et ønske om å bo nær skiløypene. Flere tilfeldigheter ledet henne til Tønsberg og etterhvert til Norske Mikrohus da hun skulle finne seg en bolig. Jeg traff Ida for første gang hos Jorun på Bare Vare i Tønsberg hvor hun var innom like før hun tok med seg huset sitt og flyttet til Oslo.

Følge drømmene

Når man som Ida har en holdning til livet som innebærer at man vil oppleve og prøve mest mulig, både når det gjelder jobb og bosted, er det å ha et hus på hjul en stor fordel!

Om det nå er sånn at vi har ett liv, da gjelder det jo å ta tak i drømmene og leve et liv man faktisk synes er gøy.

Nettopp dette med å leve det livet man ønsker og ta grep når det er på tide å endre på ting, er noe vi snakker mye om i denne episoden. Ida ser på hele livet som en lang utdannelse og har en beundringsverdig evne til å sjekke inn med seg selv og ta avgjørelser som ikke følger bestemte normer. At hun bor i et mikrohus nå betyr ikke nødvendigvis at det er det riktige fem år fram i tid, og for noen vil ikke dette være en livsstil som passer i det hele tatt.
Men det er ikke tvil om at dette er temmelig genialt i noen faser av manges liv, som unge voksne, studenter, par eller single som ønsker friheten ved å ta med seg huset når det er på tide med en forandring.

Fordeler ved å nedskalere

Selv tror Ida at dette bare er starten på noe som vil bli stadig mer populært. Ettersom folk blir mer bevisst sitt klimafotavtrykk og har et ønske om å gjøre dette mindre, er det enorme fordeler ved å bo på mindre plass.

Selv opplever hun at det å bo på 22 kvadratmeter har gjort henne mye mer bevisst i forhold til eget forbruk og hva hun velger å ta inn i huset. Men bortsett fra mindre plass er det egentlig få ting hun går glipp av som vi har i et vanlig hus. Ting er bare gjort mye mer effektivt og plassbesparende og alt har sin funksjon og sin faste plass.

mikrohus på hjul

Ida liker å leve tett på naturen, og nå bor hun 20 meter fra en tursti rett ut i marka.

 

Kjendis i Italia

Ida har verdens koseligste og mest inspirerende Instagram-konto! Hun har følgere fra hele verden, og spesielt i Italia har hun fått en veldig stor fanskare. Da koronaen satte oss litt i sjakk matt i vår, ble Ida selv permittert og fikk ekstra god tid til å dele fine bilder og inspirasjon om livet i et mikrohus. Og i Italia satt folk i lockdown, kanskje alene, i små leiligheter, og fikk øynene opp for friheten som følger med et hus på hjul. De la også sin elsk på katten Teo som til og med fikk sitt eget intervju på trykk i Italias største kattemagasin!

Følg Ida og Teo på Instagram eller YouTube og bli inspirert til hvordan du kan leve litt mer minimalistisk eller eventuelt oppfylle drømmen om hytte som du kan ta med deg dit du vil.

Ida og Teo

Ida og Teo lever godt på sine 22 kvadratmeter.

 

Fra regnskap og revisjon til fremtidens netthandel

Fra regnskap og revisjon til fremtidens netthandel

Hvordan blir fremtiden når det gjelder kjøp og salg av varer og tjenester? Blir det kun netthandel eller kommer de fysiske butikkene til å ha livets rett? Og hvordan kom en som hadde hatt nærmest hele livet sitt innenfor regnskap på at han skulle jobbe for å forbedre fremtidens netthandel? Tarjei Vedå Vangdal er denne ukas gjest.

Regnskap og tall inn med morsmelka

Tarjei er en av dem som visste tidlig hva han ville bli. Som tolvåring begynte han å jobbe på farens regnskapskontor og i en alder av 14 hadde han bestemt seg for at han ville ta utdannelsen sin på Norges Handelshøyskole. Og sånn ble det også.

Etterhvert startet han sitt eget regnskapsbyrå som han drev med stor suksess, i tillegg til å bygge opp og drive flere andre virksomheter parallellt. Hovedvirksomheten var regnskap, og på et tidspunkt begynte frustrasjonen å bli stor i forhold til endel ting som var vanskelig å endre på.
«Folk ønsker ofte å jobbe slik som de alltid har gjort, og regnskapsbransjen jobber stort sett for staten og altfor lite for kunden, etter mitt syn», sier Tarjei.  Han gikk rett og slett litt lei av bransjen på grunn av mangel på utvikling.

Fremtidens netthandel

På et tidlig tidspunkt hadde Tarjei sett hvilken stor rolle netthandel kom til å spille i fremtiden, så da det dukket opp en mulighet til å bygge opp Skvis.no, sammen med en tidligere kollega, tok han spranget bort fra regnskap.
I utgangspunktet er Skvis.no en nettbutikk for underholdning; musikk, spill og film. Men målet deres er at dette skal bli en ressurs som kan gi de som vil selge noe på nett, en slags alt-i-ett-løsning. Ambisjonene er store og utfordringene på veien er mange, men Tarjei er ikke type som lar seg stoppe av noen humper i veien.Tarjei Vangdal skvis

Samarbeid med flinke folk og det å ikke være redd for å utfordre det etablerte, er viktige faktorer som har fått ham dit han er i dag.

Mange veier til en bedre verden

Netthandel vil kanskje ikke slå alle som den mest innlysende veien til et mer bærekraftig samfunn. Men saken er jo den at vi alltid vil ha handel og vi vil alltid ha et visst forbruk. Hvis man kan endre systemene slik de fungerer i dag, slik at vi minimerer transport, pakker smart og ikke minst er litt mer tålmodige som forbrukere, kan vi spare masse, både energi og ressurser.

Og det er dette som er så fantastisk med tiden vi lever i; vi trenger smarte mennesker på absolutt alle områder. Kreative folk som tar tak i det som fungerer mindre bra, og som med pågangsmot og utholdenhet tenker helt nytt.

Linker

Skvis.no

Skvis på Facebook.

Tarjei sin LinkedIn-profil

 

 

Karriereløft – når endringen kommer brått og fremtiden er usikker

Karriereløft – når endringen kommer brått og fremtiden er usikker

På mange måter kunne jeg ønske at jeg hadde truffet Linda Jensen for fem år siden. På den annen side – på den tiden hadde hun ikke startet opp Karriereløft, så samtalen vår hadde kanskje vært en helt annen.

Design Thinking inn i karriereveiledning

For fem år siden skulle jeg veldig gjerne hatt hjelp til å sortere litt i eget hode, der jeg etter å ha forlatt en bransje befant meg på litt forvirret jakt etter hva neste steg skulle bli. Og det er blant annet dette Linda og Karriereløft kan hjelpe til med.
Gjennom selvinnsikt, definering, idémyldring og utprøving får du hjelp, uansett hvor du befinner deg i karrieren. Mange av verktøyene har Linda hentet fra Design Thinking, som nettopp går ut på å definere, teste, justere, teste igjen.
Hvis du liker å lese bøker, anbefales boka KarriereDesign, hvor Agnethe Ellingsen kobler karriereveiledning med Design Thinking.

gruppearbeid

Linda har stor tro på nettverk. Læring skapes sammen, og ved å jobbe i gruppe kan den enkelte få stor merverdi.

 

Linda og jeg er veldig enige om det meste når det gjelder hva som er viktig når vi skal ta valg, både i karrieren og livet generelt. Det viktigste er kanskje hvor mye det har å si at vi føler en drivkraft og en mening bak det vi gjør. Når vi jobber med noe som føles meningsfullt, får vi påfyll på tanken, og dette gjør oss antageligvis til bedre mennesker også utenfor arbeidsplassen. Linda snakker mye om «det bærekraftige individ», og det er vel kanskje nettopp det vi trenger for å få fikset opp i endel utfordringer her på kloden. Når flere mennesker opplever at de er på helt rett hylle og dermed kjører med full tank, vil vi antageligvis ha mye større potensiale for å skrive gode historier for fremtiden.

Håndball-Linda

Jeg traff Linda på en workshop bare et par dager før COVID-19 satte sine begrensninger på det meste, og lite visste jeg da om at dette var den samme Linda Jensen som jeg leste om i lokalavisen hjemme i Porsgrunn på 90-tallet. Linda har nemlig en innholdsrik håndballkarriere bak seg i Gjerpen håndball, som var de lokale heltene på den tiden.

Etter å ha avsluttet håndballkarrieren opplevde hun litt av det som mange kjenner på når den vante og faste grunnen plutselig blir borte idet du forlater en jobb. For det er ikke bare jobben, eller håndballkarrieren, som forsvinner. Det er også identiteten, nettverket, tradisjonene, kulturen og alle de faste holdepunktene. Den verdenen du kjenner fortsetter som før – uten deg – og dette kan være både sjokkerende og frustrerende. Og det kan i mange tilfeller fremkalle en aldri så liten sorgreaksjon.

Kart og kompass

Men denne samtalen med Linda er alt annet enn sørgelig! Den er tvert i mot temmelig oppløftende og optimistisk. For her snakker vi om hvordan vi kan begynne å tenke nytt i forhold til alle de årene vi tilbringer i arbeidslivet – hvordan vi kan gå fra arbeidsliv til «læringsliv». Og hvordan vi kan være litt mer åpne i forhold til å endre kurs, prøve noe nytt – tillate oss å være nybegynner. Basert på egen erfaring, er jeg helt sikker på at vi alle kan være så mye mer enn det vi allerede kjenner til, det vi allerede har prøvd. Det å ta en liten fot i bakken og en sjekk med oss selv innimellom, kan gi både store oppdagelser og lede oss inn på nye og spennende veier. Men det er aldri feil med kart og kompass, og det er der Linda kommer inn.

karriereløfter

Trenger du hjelp til å finne retningen?

 

Hvis du vil lære litt mer om hva Linda driver med, kan du ta en titt på Karriereloft.no. Eller enda bedre – stikk innom hvis du skulle befinne deg ved Tønsberg Torg og Grunderhuset HI5 en dag!

Du finner også Karriereløft på LinkedIn, Facebook og Instagram.

Morten og Akvareforma vil reformere oppdrettsnæringen

Morten og Akvareforma vil reformere oppdrettsnæringen

Verdens befolkning øker og vi trenger stadig bedre tilgang på bærekraftig og sunn mat. Kan norsk fiskeoppdrett være endel av løsningen? Hvis svaret skal være ja behøver vi å reformere norsk oppdrettsnæring. Dette mener Morten Midtbø som er dagens gjest på Stories for the future, og med sitt selskap Akvareforma har han tatt fatt på oppgaven.

Stor påvirkning på klimaet

Sånn norsk fiskeoppdrett fungerer i dag, har næringen en stor, men litt fjern påvirkning på klimaet. Bruk av soya og fiskemel fra Sør-Amerika i fiskefôret står for opptil 83 % av klimagassutslippene fra norsk laks. Dette er kanskje ikke lengst framme i panna når vi står og velger fra frysedisken på Rema1000?

«Det er litt sånn ute av syne, ute av sinn. Vi klarer ikke helt å forholde oss til det som er langt unna.»

Hvert år forsvinner det et landareal tilsvarende Danmark fra regnskogen. Og dette bidrar vi indirekte til ved å bruke soya fra Sør-Amerika til fiskefôr. Dette vil Akvareforma gjøre noe med.

En helt sirkulær løsning for fiskeoppdrett

Globalt henter vi under 2 % av maten vi spiser fra havet, forteller Morten. Vi har enorme muligheter langs kysten, og de må vi utnytte. Men på en måte som er helt sirkulær og ikke bidrar til utarming av landjord andre steder i verden. Akvareforma vil dyrke og høste råstoff til fiskefôr, som for eksempel tare, blåskjell og sekkedyr. I tillegg vil de trekke til seg eksisterende aktører og kompetanse slik at de får til et fullverdig og sirkulært oppdrettssystem.

Marin dyrking foregår i tre dimensjoner, noe som gir mulighet for opptil 30 ganger så høy produksjon til havs som til lands. Både tankevekkende og veldig inspirerende, synes jeg!

Ertesuppe? Nei, sekkedyr. Akvareforma vil drive lokal oppdrett av råstoff til fiskefôr.

Optimist i et vanskelig marked

Som tidligere gjester jeg har hatt på denne podkasten, er Morten opptatt av at vi må bruke kunnskap vi allerede har. Men vi må kanskje omstille oss og bruke kunnskapen på andre områder. Vi vet at mange bransjer må «omskolere» seg, men når vi kan finne måter å bruke kloke hoder til å løse nye oppgaver, kan vi komme utrolig langt. I tillegg hjelper det selvsagt med et brennende engasjement og en god dose optimisme.

Morten gikk fra en god jobb i oljebransjen for å gå «all in» som gründer innenfor akvakultur. Han er klar over at han ikke har valgt den enkleste nisjen å lykkes i som gründer, men visjonen er sterk og han driver med noe som gir både glede og mening. Det klare målet er at konseptet er realisert innen ti år, med fullstendig sirkulær produksjon der alle ressurser blir tatt hånd om og brukt på nytt. Det høres ut som noe vi bør heie på!

For min egen del er jeg ikke i tvil om at jeg vil velge den fisken som jeg vet har hatt det fint og der noen kan fortelle meg hva den har fått å spise gjennom livet. For du er ikke bare hva du spiser. Du er også hva det du spiser har spist.

Hvis du fikk lyst til å lære mer om det AKvareforma jobber for å få til, er det bare å ta kontakt. Du finner kontaktinformasjon til Morten via lenkene under.

Lenker til episoden

Akvareforma – nettsiden er under utvikling, men du kan finne grunnleggende informasjon.

Mortens LinkedIn-profil

 

optimist

En brennende engasjert optimist!

Du spiller en mye større rolle en du tror!

Du spiller en mye større rolle en du tror!

Noen samtaler er slik at du forlater dem med et skikkelig påfyll av ekstra energi. Praten min med Heidi Gaustad var slik, og etterpå hadde jeg  bare lyst til å sette i gang med ett eller annet – lite eller stort. Essensen i denne episoden har du i overskriften: Du spiller en mye større rolle enn du tror. Det gjør vi alle. Og å vekke eget og andres engasjement er viktigere enn noen gang.

Du trenger ikke være «superhuman»

Det er lett i dag å få et inntrykk av at de store og viktige oppgavene – ja, de er det en eller annen slags type overmennesker som fikser. Fordi alt blir forsterket, glanset og fremhevet i både sosiale medier og andre kanaler, kan det være lett å innta holdningen om at «dette er det noen andre som fikser, og jeg har ikke noe å bidra med.» Men som Heidi sier; vi har alle noe å bidra med. De små handlingene er ofte like viktige som de store, og selv om handlingen ikke påvirker hele verden, er den ikke mindre viktig av den grunn.

Heidi er en veldig engasjert person selv. Hun er den typen som tar tak når hun ser et behov eller en utfordring. Hun samler troppene om det behøves og setter i gang. Og hun får det til å høres både fristende og enkelt ut.

«Er det andre som tenker denne tanken? Skal vi finne på noe? Hadde ikke det vært gøy?»

Bare kast det ut der, til en eller mange, og sett i gang. Og det behøver ikke være stort. Poenget er at at vi «melder oss på» og ser viktigheten av alle handlingene våre, at vi ser hvor viktige brikker hver og en av oss er for at vi skal leve i en god verden.

Kjærlighet til naturen

Heidi kommer fra en familie som er vant til å bruke naturen, og hun bruker den selv både til rekreasjon, trening, trøst og til å sanke og høste. Første gang jeg kom i kontakt med henne var da jeg nettopp hadde begynt med «plogging» (plukke søppel + jogge/gå) og lette etter likesinnede. Heidi hadde drevet med dette i lang tid og resultatet av vår første kontakt ble Plogging Norway, en frivillig organisasjon som du kan følge på Facebook for å dele og bli inspirert.

Kjærlighet til naturen er en direkte årsak til at hun både plukker opp søppel som ødelegger den og til at hun satte i gang med arrangementet «Ti mil i april». Nettopp for å få fram at du ikke trenger å melde deg inn i et treningsstudio for å bli sunnere – det holder faktisk å ta på seg skoene og gå ut.

kjærlighet til naturen

Naturen er en viktig del av Heidis liv, og hun bruker den både til trening, trøst, rekreasjon og som matfat.

Hjertefred

Heidi har opplevd stor sorg og dypt savn. Selv om hjertelig latter aldri er langt unna i samtale med en så sprudlende bergenser, snakket vi mye om en av Heidi sine hjertesaker: organisasjonen Hjertefred, og den store sorgen som ledet henne dit. Etter å ha mistet sin første sønn etter bare seks dager, opplevde hun hvordan sorg som dette tar lang tid, og hvordan hun måtte begynne med seg selv for å kunne bli i stand til å være en ressurs for de rundt seg. Organisasjonen Hjertefred startet av Bjørg Thoraldsdottir ble et sted der Heidi fant både trøst og samhold i, og etterhvert  startet hun Hjertefred Bergen. Dette er et årlig arrangement på allehelgensdag som har til formål å gjøre det enklere å snakke om sorg og bryte ned tabuer rundt døden.

«Har du det ikke bra inni deg, klarer du ikke å gjøre noe bra for de utenfor deg heller.»

Hjertefred samler hundrevis av mennesker hvert år. I år blir arrangementet antageligvis digitalt, men helt sikkert en flott opplevelse likevel.

Vi må trekke sammen – som et lag

Samtalen min med Heidi minner oss på at en fotballkamp aldri vinnes av målscoreren alene. Vi er alle – hver eneste en av oss – en helt avgjørende brikke for at hverdagene vår skal bli gode og verden et bedre sted. Dessuten – alt blir mye morsommere når vi jobber sammen, som et lag.

Om du er den som alltid smiler til kollegaene du møter i korridoren på jobb, den som alltid plukker opp søppel når du er ute og går, den som melder seg som leksehjelp i Røde Kors, eller selvsagt – om du er den som starter en bevegelse – vi er alle viktige deltagere i samfunnet. Og vi trenger alles engasjement.

Og så må vi ikke glemme at det ytre bildet – den fine bilen, det store huset eller det fine utseende – er temmelig uvesentlig for hvor bra vi egentlig har det. Begynn innenfra, finn roen – og så kan du være en ressurs for de rundt deg.

Lenker til episoden

Hjertefred

Hjertefred Bergen

Plogging Norway

Trekk i flokk

Jorun utfordrer inngrodde mønstre og lar deg handle emballasjefritt

Jorun utfordrer inngrodde mønstre og lar deg handle emballasjefritt

Den aller første historien jeg vil fortelle i Stories for the future, handler om hvordan gründer Jorun Cooper Bühler startet sin bærekraftige og dagligvarebutikk i hjembyen min Tønsberg. Her kan du handle emballasjefritt, økologisk og så kortreist som mulig.

Jeg husker så godt at jeg hørte en podcastepisode som handlet om en emballasjefri butikk ett eller annet sted i Sverige. Eieren fortalte om konseptet; om hvordan du som kunde kunne bruke din egen medbrakte emballasje, fylle på med de fleste typer dagligvarer, veie og betale – og komme hjem uten lasset med plast og annen engangsemballasje som er helt umulig å unngå i vanlige dagligvarebutikker. Så deilig det hadde vært! Så inderlig jeg kunne ønske at noen ville starte noe tilsvarende i min egen by og så mye enklere det hadde gjort det å gjennomføre alle de gode intensjonene!

Jeg er overbevist om at enkelt, nært og attraktivt er avgjørende stikkord for at vi skal oppdage nye og bedre måter å leve på. Det hjelper ikke med all verdens kunnskap om plast i havet og behov for mer sirkulær tankegang, hvis gårdsbutikken ligger 45 minutter unna og hverdagslogistikken ikke går opp.

Økologisk og emballasjefritt

Og så kom Jorun. Vi var mange som hadde hørt rykter og som ventet i spenning da hun åpnet butikken en augustdag i 2019. Jeg skal innrømme at det tok litt tid før jeg kom i gang. For det å venne seg til å ta med egen emballasje, planlegge handleturene og ikke minst ha bedre tid på handleturen, er ikke helt rett fram i en travel hverdag. Men nå når jeg endelig har kommet inn i vanen, vil jeg aldri gå tilbake.

Dette er noe helt annet enn å rase mellom hyllene på REMA1000 eller Meny. Her har man bedre tid, prater med de ansatte og andre kunder, fyller på og veier, ser og lukter – om du ser etter noe som ligner «mindfullness» i den ellers temmelig stressende situasjonen det er å handle dagligvarer: her får du det. Det er emballasjefritt, økologisk, kortreist, bærekraftig og så hyggelig at bare får lyst til å bli der.

Omtrent en gang i uken tar jeg turen til den nydelige lille butikken i Tønsberg sentrum for å fylle på med det jeg kan derfra. Fremdeles er det endel varer jeg må handle andre steder, men utvalget vokser stadig, og Jorun forteller at det store målet er å gi kundene alt de trenger til hverdagen. Og de er på god vei!

Utfordrer kunder og leverandører

I tillegg til å gi kundene det de trenger for å oppnå en mer bærekraftig livsstil, gjør Jorun og Bare Vare det de kan for å utfordre fastlåste mønstre og oppfatninger av hvordan vi tror ting må gjøres, både hos oss kunder og hos leverandører. Er du nødt til å putte varene dine i en plastpose for å trille dem ut i bilen? Kan vi faktisk be fiskehandleren om å få laksen i vår egne medbrakte boks? denne økologiske leverposteien pakkes inn i engangsemballasje? Er det mulig at dere kan levere denne isen i løsvekt? Det de har lært er at det meste er løsbart, og uansett så hjelper det alltid å stille spørsmålet.

Bare Vare

Kan vi elimenere avfall? Jorun tester ut hvordan ulik plastemballasje kan bli til kjempefine vesker!

I samtalen vår snakker vi om den tøffe, men meningsfulle gründerreisen, om alle oppfatningene vi har av hvordan ting må fungere og hvordan vi kan stille spørsmål ved disse oppfatningene. Vi snakker om de valgene man tar og hvordan tilfeldigheter kan endre retningen fullstendig. Og vi får høre om hvordan en liten aktør kan utfordre både leverandører, samarbeidspartnere og kunder, og dermed endre systemer mye mer enn det man skulle tro var mulig.

Gratulerer med ettårsdagen til Bare Vare og lykke på reisen videre! Jeg heier, veier og vender stadig tilbake!

 

Nettside: Bare Vare

Bare Vare på Facebook

Bare Vare på Instagram

Om smart omstilling og gleden over å lære nye ting

Om smart omstilling og gleden over å lære nye ting

Samtidig som at jeg virret rundt på Institutt for Faste Jords Fysikk ved Universitetet i Bergen og litt halvhjertet forsøkte å vekke egen entusiasme for petroleumsgeofysikk, satt det en annen kar på samme lesesal som meg som overhodet ikke hadde problemer med entusiasmen. Dette var Anders Dræge. Jeg husker ham som smart og engasjert og som en av dem som med glede ble igjen og fortsatte med doktorgrad mens jeg ikke kunne komme meg fort nok videre.

Sånn er vi mennesker. Veldig ulikt skrudd sammen. Og da er det kanskje ikke så heldig at vi litt for ofte prøver å passe inn i samme mal og ofte lar det går alt for lang tid før vi kaller en spade for en spade og tar tak i alt det som følger etter etter at vi har kalt en spade for en spade. Nok om det i denne omgang, og helt sikkert mye mer om det senere.

Oppskriften på omstilling?

Jeg hørte ikke så mye om Anders før for omtrent et år siden. Via en felles venn fikk jeg plutselig høre at han etter en lang karriere i Equinor var på vei videre. Og ikke bare videre til et annet selskap i samme bransje, men videre til noe helt annet. Jeg stusset litt siden jeg like før hadde hørt at han hadde mottatt en prestisjefylt pris i London for en artikkel han hadde publisert. Var det en som ville bli ved sin lest og fortsette en vellykket karriere i denne bransjen, så var det vel Anders?

Anders mottar pris i London

Anders mottar den høythengende prisen «Nigel Anstey Award for Best Paper» i London i 2019.

Siden fikk jeg høre mer om grunnen til skiftet og hvordan han kom seg videre. Måten han gjorde det på gjorde at han var en av de første jeg førte opp på ønskelisten min over gjester til denne podcasten.

I arbeidet sitt i Equinor ble maskinlæring en viktig brikke, og dette utviklet Anders en ekspertise på innenfor sitt felt. Maskinlæring er som kjent noe som blir mer og mer aktuelt overalt, og ved å bli skikkelig dyktig på dette, gjorde Anders seg samtidig attraktiv for helt andre bransjer. Også hos forsikringsbransjen – i fjor sommer begynte han som forretningsanalytiker hos Frende Forsikring. Med blanke ark og som nybegynner i ny bransje, men med tonnevis av arbeidserfaring og med tilegnede ferdigheter som var like mye verdt innen forsikring som de var i oljebransjen.

Ikke bare sort/hvitt

«Equinor var en fantastisk arbeidsgiver og et flott sted å jobbe, så det har ingenting med mistrivsel å gjøre….»

Anders er veldig nøye med å understreke at han trivdes veldig godt i sin tidligere jobb. Det var hverken kollegaer, arbeidsmiljø eller konkrete arbeidsoppgaver som gjorde at han valgte å bevege seg videre. Det var det store bildet og hans engasjement for natur, miljø og klima som ble vanskelig å kombinere med fokus på fortsatt leting etter olje og gass.

Men bildet er aldri helt sort/hvitt. For å komme oss videre mot den fremtiden vi ønsker, må vi antagelig prøve å se flere nyanser enn sort og hvitt, eller i dette tilfellet – brunt og grønt. Oljebransjen er ikke ensbetydende med grådighet og fokus på profitt, selv om man ofte kan få det inntrykket når frontene blir steile og debattklimaet blir hett. Og de som jobber der er like interessert i en god fremtid for seg selv, barn og barnebarn som hvilken som helst ihuga miljøaktivist.
Dette kommer ofte dårlig fram, men er ikke mindre sant av den grunn. Det er vanskelig å bli enige om noe som helst når man sitter og roper på hver sin side av et høyt gjerde.

Men – vi kan jo la oss inspirere av gode eksempler på fremtidsrettet tankegang. I denne episoden snakker vi om det danske energiselskapet Ørsted. Hvis du har lyst til å lese mer om dem, kan du ta en titt her. Så kan vi jo fundere sammen på hvorfor vi ikke går i samme retning i Norge.

Inspirerende eksempel

Anders er eksempelet jeg savnet å høre om da jeg selv ble kastet på hodet ut av den bransjen jeg kjente til og frustrert og etterhvert temmelig desillusjonert forsøkte å finne ut hva jeg skulle finne på videre. Hvor i alle dager skulle jeg begynne? Hvem skulle jeg ta i mot råd fra? Jeg hørte om omstilling i alle kanaler, men hvordan gjør man det?

Med et arbeidsmarked som endrer seg i turbofart er det vel en viss fare for at stadig flere vil være på leting etter neste skritt, neste smarte ting å lære seg og neste jobb som de kommer til å trives i. Derfor trenger vi å høre om flere som Anders. Ikke fordi alle passer til å ta samme valg som ham, men fordi historier som dette gir mot til å prøve noe helt nytt. 

Har du en historie som ligner denne? Har du selv gjort en radikal endring i karrierevei eller kjenner du noen som har det? Er omstilling noe du har følt på kroppen? I så fall vil jeg gjerne høre om det! Og det er jeg overbevist om at det er mange andre som vil også.

Send meg gjerne en e-post på veslemoy@bycause.no eller gi meg et hint på Instagram eller Facebook.

Du kan høre hele denne episoden på Apple Podcast eller Spotify. Abonner gjerne for å få med deg flere inspirerende historier for fremtiden!

 

Kommer snart: Stories for the future

Kommer snart: Stories for the future

 som

Jeg har snakket om å starte en podcast i sånn cirka to år… Det startet egentlig med at jeg selv begynte å konsumere podcastepisoder til alle døgnets tider og opplevde at jeg fikk enormt mye inspirasjon og ny kunnskap gjennom dette geniale mediet. Jeg lyttet mens jeg kjørte bil og tog, mens  jeg trente, mens jeg lagde middag og støvsugde, mens jeg pusset tennene og vinduene. Den ene podcasten ledet meg til den neste, favorittene byttet plass underveis, noen har jeg fulgt lojalt i flere år, mens andre kommer og går ettersom hva jeg har mest behov og interesse for.

Favorittlisten min inkluderer en god del med tematikk innenfor klima og bærekraft, men det fantastiske med podcaster er jo at du kan finne noe om absolutt ALT. Fra fluefiske til hardrock, fra sær mat til investering i aksjer. Hvis du vil lære litt om et helt spesielt tema, er det bare å lete, så finner du helt garantert noen som har laget en podcast om nettopp det.

Me, myself and…..et par gode hjelpere!

Så mange valg, så mye man må finne ut av – søkk alene, føles det ofte som. Valg av navn, hvilken mikrofon er best, hvordan editerer man en episode, hvordan velger man temaer, hvordan utfører man et intervju? Jeg kan i utgangspunktet nada om både lydteknikk og intervjuteknikk, og selv om YouTube er din beste venn når ting skal finnes ut av, kan man antagelig drukne i ulike gode råd i ulike retninger og aldri komme til mål. Da er det veldig greit å kjenne noen som har gått løypa før.

Like etter tanken «Jeg skal starte en podcast!» for to år siden, var jeg så heldig å bli kjent med Regina Larko, opprinnelig fra Østerrike, men nå bosatt i Hongkong med svensk mann og tre små barn. Hun er opphavskvinnen bak #impact Podcast og har gått hele veien selv, med alt det innebærer av opp- og nedturer, tøffe lærepenger og sin andel av søk på YouTube. Med mikrofon i hånden og baby både i magen og hengende i sele utenpå, veldig lite jålete og fullstendig åpen for at ting ikke er perfekt fra første episode. Jeg tør påstå at hun er årsaken til at dette blir noe av, både gjennom sin utrolige hjelpsomhet og gjennom kurset hun etterhvert startet for sånne som meg. Det finnes mange kurs i podcasting der ute, men her blir du virkelig holdt i hånden fra A til Å og mere til. Jeg vil på det varmeste anbefale å sjekke både hjemmesiden, podcasten og kurset, hvis du mistenker at du har en podcaster i magen!

Fra Coconut Moments til Stories for the future

Å velge navn på en podcast er vel enda verre enn å velge navn til et barn. Det skal ikke være brukt før, det skal fortelle hva dette skal handle om uten å være for langt, kanskje skal det fungere på flere språk, det skal se bra ut og være lett å si. Etter å ha ligget våken et par måneder og drevet omgivelsene til vanvidd med utbrudd som «NÅ har jeg det!», «Der satt den!» eller «Hva synes du om….?», kapitulerte jeg og endte på samme navn som bloggen min, Coconut Moments. Jeg kom enda så langt at dette ble lansert med logo og det hele, helt til jeg traff på en dame fra Sør-Afrika, som forsiktig kom med følgende opplysning: Begrepet «coconut» har en svært dårlig klang i store deler av verden og brukes ofte om mennesker som mørke på utsiden, men hvite inni, som prøver å oppføre seg som hvite og som undertrykker sin egentlige  hudfarge. Hva man ikke vet…

Siden jeg nettopp hadde truffet en stor gruppe mennesker fra Sør-Afrika som jeg veldig gjerne vil ha som både lyttere og gjester en gang i framtiden, ble valget enkelt. Stories for the future rykket opp et hakk, og det er jo nettopp det det skal handle om: Historier for fremtiden.

Jammen, tenker du kanskje – hvorfor må alt være på engelsk? Bruk vårt eget språk! 
Ja…jo…men det funker så dårlig i store deler av verden. Og selv om jeg varmer opp på norsk, så er målet å ha gjester fra hele verden og alternerende episoder på engelsk og norsk. Jeg kommer til å bite tennene sammen, tenke på Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Thor Heyerdahl som har lagt lista behagelig lavt for nordmenn som skal gjøre seg forstått ute i verden, og knote i vei. Takk, karer! Verden er for stor og spennende til å begrense seg til vårt lille hjørne.

Det store målet

Målet med denne podcasten er å skape et rom hvor lytterne kan finne inspirasjon og mot til å se nye muligheter i en verden i lynrask endring. En verden hvor krisene står i kø og hvor det kan være veldig lett å miste motet. Både hvis du synes at lynrask endring er veldig skummelt og hvis du synes at det motsatte er enda mer skummelt.
Jeg har møtt så mange mennesker de siste årene som har inspirert og imponert meg, og jeg tenker støtt og stadig at disse menneskene burde flere ha hørt om. Selv om de ikke figurerer daglig på Dagsnytt 18, bor på Grünerløkka eller har en Instagram-konto med hundretusen følgere. Landet vårt er langt og mangfoldig og verden er diger og enda mer mangfoldig. Vi har for mange bobler og algoritmer som styrer både meninger og tilgang på kunnskap og informasjon, og vi trenger rett og slett å løfte blikket litt oftere.

Ingen av oss vet hvordan framtiden blir, men jeg tror at historiebøkene om 100 år vil omtale tiden vi lever i som ekstremt viktig, veldig spennende og full av muligheter. Kan vi klare å se det nå – mens vi er midt i denne tiden? Hvem er de menneskene som skriver historiene for fremtiden, enten fordi de har hatt et såkalt «kokosnøttøyeblikk» (jeg bruker fremdeles min definisjon av begrepet) eller fordi de bare har innsett at deres handlinger kan endre verden til det bedre.
Og – kan vi klare å bli litt mer begeistret selv om utfordringene virker litt endeløse?

Så langt har jeg tre intervjuer i beltet, iblandet en drøss med nybegynnerfeil (naboens gressklipperutiner har fått en ny betydning) og lassevis med begeistring. Jeg håper du vil være med på veien videre, enten som begeistret gjest eller lytter!

Om kort tid kommer første episode, og i mellomtiden kan du jo trykke på «Abonner».

 

            Jeg gleder meg! Vi høres!

Julekvelden og kjerringa

Julekvelden og kjerringa

Vi har akkurat lagt bak oss den tiden på året som i størst grad får meg til å tenke at tid er et relativt begrep. En uke går da virkelig ikke så fort i midten av januar som det den gjør rett før jul? Tiden gikk faktisk så fort i desember at dette innlegget som var ment som en liten inspirasjon i julestria pent måtte vente og heller ta rollen som et januarinnlegg i etterpåklokskapens tegn.

Etterpåklokskap er temmelig meningsløst om man ikke bruker det til å lære noe og kanskje reflektere litt over hva som kunne vært gjort annerledes. Og det som følger er derfor en liten refleksjon over «julekvelden» og en litt lengre refleksjon rundt «kjerringa» og hvor utrolig viktig hun er.

Om julekvelden

Det som så ofte skjer før jul er at det kommer en dag der vinduet for «å være tidlig ute med juleforberedelsene» har passert, og rett som det er sitter du i grøfta kalt «nå er du altfor sent ute med det aller meste». Det skjedde med meg, og jeg tror muligens jeg ikke er helt alene.

Den store faren når man passerer den dagen da man er for sen for å være tidlig ute, er at den lange listen med gode intensjoner går opp i røyk sammen med de svidde pepperkakene.
Og – du verden – jeg hadde mange gode intensjoner! Bærekraftige, økonomiske og plastfrie intensjoner som skulle plassere meg som et eksempel til etterfølgelse, og som jeg kunne skrive en bloggpost om til inspirasjon og glede.

Mye gikk bra, noe gikk ikke så bra, og noe ble det ikke tid til i det hele tatt. En liten del av listen ser slik ut:

  • Jeg skulle sende bærekraftige, digitale julekort som skulle være minst like hyggelige å få som de som kommer i postkassa. De kommer neste år.
  • Jeg skulle pakke inn alle gaver i julepapir som kunne resirkuleres. Check! Det ble mye gråpapir under treet, og jeg gleder meg til det kommer flere alternativer (også i utkantstroka bortafor) som kanskje utstråler litt mer fest og moro….
  • Jeg skulle beregne helt riktig mengde mat for å unngå matsvinn. Nesten check. Beregning er noe herk, men svært kreative restemiddager i romjula pluss nok plass i fryseren (og en gjeng glade skjærer) reddet nesten hver eneste smule.
  • Jeg skulle kjøpe økologisk og «lykkelig» julemat. Nesten check. Når tiden er knapp, er det fort gjort å droppe turen til nisjebutikken 40 minutter unna og gå for det første man ser på nærmeste Kiwi. 
  • Jeg skulle ikke kjøpe meningsløse og miljøfiendtlige julegaver. Check. Ok, Lego er fortsatt laget av plast, men den kan vare i generasjoner og lærer opp kommende ingeniørspirer til å løse verdens problemer. Mottakerne av Gyppyfriend får selv svare på hvor høyt de hoppet av glede, men min miljøsamvittighet er gullende ren.

Når jeg ser på listen min, ser jeg at alt som skar seg skyldtes mangel på tid. Dette blir enklere den dagen jeg lærer at desember går fortere enn andre måneder. Det vil også hjelpe når forbrukermakten har tvunget fram mer tilgjengelige alternativer, nisjebutikken har fått en filial i sentrum og ikke lenger trenger kalle seg en nisjebutikk.

Om kjerringa

Og det er akkurat her det passer å gå over til neste del av refleksjonen, nemlig kjerringa. Og det som er veldig nært knyttet til julekvelden og kjerringa, nemlig kvinner og forbrukermakt. Og det er her det nesten blir litt gøy for oss damer. Og det synes jeg vi fortjener som en liten bonus etter å ha jobbet dobbelt i hele desember.

Norge er på verdenstoppen i likestilling (virkelig helt der oppe i toppen i følge The Global Gender Gap Index). Likevel tør jeg å påstå at uttrykket «som julekvelden på kjerringa» ikke behøver å oppdateres med det første, rett og slett fordi kvinnen (kjerringa) stort sett innehar lederrollen i Prosjekt Julekveld. Vi skriver lister, handler julegaver, baker til avslutninger, arrangerer treff, inviterer, pynter, sjekker penklær, tenker på julegaver til barnas lærere, kommuniserer med julenissen, fikser julekalendere, baker mer, pakker inn presanger, organiserer og delegerer. Prosjektledelse på høyt nivå, med andre ord.
Jeg tror jeg tør å påstå at mange kvinner innehar denne prosjektlederrollen gjennom resten av året også. Men i desember blir den ekstra intens, litt svett, hyggelig, men ikke direkte blodtrykkssenkende. Og jada, jeg vet det finnes unntak, men de legger jeg ikke vekt på her siden de er – nettopp unntak.

Kvinner står for mellom 70 og 80 prosent av kjøpsavgjørelsene i hjemmet, litt avhengig av hvor du er og hvem du spør, og det gir oss en enorm forbrukermakt. Dette gjør oss også til en enormt viktig brikke på veien mot mer bærekraftig forbruk, både i jula og gjennom resten av året. Mat og drikke, klær, hus og husholdning er de faktorene som gir oss forbrukere størst klimaavtrykk per krone, og da er det lett å trekke konklusjonen om at kvinner har mye å si for hvordan forbrukere kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene.

Å nå bærekraftsmålene er tidenes største dugnad. Myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn må på banen alle som en, også mannen og kvinnen i gata. Som enkeltperson kan de fleste av oss føle oss små og som en bitteliten dråpe i havet, men når vi ser på oss selv som forbrukere og deler av en befolkning som kan kreve endring og påvirke både myndigheter og næringsliv, så kan vi flytte fjell.

Og her damer – har vi svært mye vi skulle ha sagt. Mye kan sies om at det er som det er, men la oss i alle fall bruke det til noe nyttig og gøy.

Mat

Hvis matsvinn var et land ville det vært det tredje største utslippslandet for klimagasser. Jeg tror mange har fått øynene opp for dette den siste tiden og forstått at det å kaste mat er feil på veldig mange flere plan enn det rent etiske. Mindre kjøttkonsum ligger på fjerdeplass av de mest effektive strategiene for å få ned andelen klimagasser. Bare litt mindre biff per hode, kan utgjøre en stor forskjell.
Jeg hører protestene runge i det fjerne, men for de aller fleste er det mor i huset som har mest påvirkning på families kosthold, og hun står oftere enn mannen for både matlaging og innkjøp.
Her er det ekstremt mange muligheter for å bidra i riktig retning. Bærekraftige matråd gjentas ofte til det kjedsommelige, men jeg kan personlig skrive under på at de er mest kjedelige når man ikke følger dem. Med en sunn dose konkurranseinnstinkt kan til og med restemat bli gøy.

matlagring

Klær

Klesindustrien ligger på andreplass på listen over de mest forurensende industriene. I det siste har det blitt et økt fokus på at fleece og kunstige materialer avgir microplast under vask og at enkelte kleskjeder ikke behandler arbeiderne sine så bra. Likevel råder nok impulskjøp av klær og lite kontroll på materiale, etisk produksjon og bruk av kjemikalier, og når det kommer til et stykke gjør vi det som er mest praktisk og økonomisk i «gjerningsøyeblikket».

Dette er en jungel, det tar tid og krefter å gjøre seg kjent, og foreløpig er det sparsomt med kart over området. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg, om ikke akkurat med stormskritt. Nylig ble det lansert en plattform i Storbritannia, Compare Ethics, der man lett kan finne kleskjeder som er etiske og bærekraftige. Vil det være bedre å bestille klær på nettet som i mange tilfeller må fraktes langt framfor å handle på nærmeste HM? Ja, det er nettopp her vi kan utøve forbrukermakten og påvirke hjemlige klesmerker til å forbedre seg.
Framtiden i våre hender har også en god del gode tips og guider, men foreløpig blir det nok for tungvindt for de fleste av oss å sjekke her hver gang vi skal ha et nytt plagg.

Så langt på denne reisen har jeg for min egen del kommet fram til følgende løsning: kjøp mindre, kjøp bedre kvalitet og finn fram til en liste over merker som du er trygg på. Bonus: ekstremt besparende, både når det gjelder tid og penger ettersom impulshandling og «tilfeldig shopping» nå ikke lenger er aktuelt.

clothes

En livsstilsrevolusjon

Mat og klær er bare to av veldig mange områder der kvinner har mye de skulle ha sagt – og hvor de gjør det. Både fordi det er det de ønsker og på tross av det de ønsker. Bil, feriereiser, utstyr til hjemmet, valg av bolig og generell livsstil er andre områder der damer i større eller mindre grad har veldig mye å si.
Vi har med andre ord mulighet til å påvirke med hver eneste krone vi bruker og hvert eneste hverdagslige valg vi tar.

Det er ingen tvil om at verden har behov for en livstilsrendring. Og da snakker jeg ikke om å bli kvitt julekiloene. Det er vel og bra å signere kampanjer og å riste på hodet av miljøfientlig virksomhet og politikere som styrer i feil retning, men det er liten vits i dette hvis vi samtidig fortsetter med overforbruk og bevisstløst konsum.

Om du er dame og leser dette, og som en av oss med opptil 85% av forbrukermakten, inviterer jeg deg til å bli med på en skikkelig livsstilsrevolusjon nå i et splitter nytt år! Det er snakk om de små stegene; kvalitet framfor kvantitet, bevissthet framfor apati, mer brokkoli, mindre biff. En liten handling ganget med millioner, kan og vil endre hele systemet.

time-for-change

Share This