+47 414 26 256 veslemoy@bycause.no

Vi har akkurat lagt bak oss den tiden på året som i størst grad får meg til å tenke at tid er et relativt begrep. En uke går da virkelig ikke så fort i midten av januar som det den gjør rett før jul? Tiden gikk faktisk så fort i desember at dette innlegget som var ment som en liten inspirasjon i julestria pent måtte vente og heller ta rollen som et januarinnlegg i etterpåklokskapens tegn.

Etterpåklokskap er temmelig meningsløst om man ikke bruker det til å lære noe og kanskje reflektere litt over hva som kunne vært gjort annerledes. Og det som følger er derfor en liten refleksjon over «julekvelden» og en litt lengre refleksjon rundt «kjerringa» og hvor utrolig viktig hun er.

Om julekvelden

Det som så ofte skjer før jul er at det kommer en dag der vinduet for «å være tidlig ute med juleforberedelsene» har passert, og rett som det er sitter du i grøfta kalt «nå er du altfor sent ute med det aller meste». Det skjedde med meg, og jeg tror muligens jeg ikke er helt alene.

Den store faren når man passerer den dagen da man er for sen for å være tidlig ute, er at den lange listen med gode intensjoner går opp i røyk sammen med de svidde pepperkakene.
Og – du verden – jeg hadde mange gode intensjoner! Bærekraftige, økonomiske og plastfrie intensjoner som skulle plassere meg som et eksempel til etterfølgelse, og som jeg kunne skrive en bloggpost om til inspirasjon og glede.

Mye gikk bra, noe gikk ikke så bra, og noe ble det ikke tid til i det hele tatt. En liten del av listen ser slik ut:

  • Jeg skulle sende bærekraftige, digitale julekort som skulle være minst like hyggelige å få som de som kommer i postkassa. De kommer neste år.
  • Jeg skulle pakke inn alle gaver i julepapir som kunne resirkuleres. Check! Det ble mye gråpapir under treet, og jeg gleder meg til det kommer flere alternativer (også i utkantstroka bortafor) som kanskje utstråler litt mer fest og moro….
  • Jeg skulle beregne helt riktig mengde mat for å unngå matsvinn. Nesten check. Beregning er noe herk, men svært kreative restemiddager i romjula pluss nok plass i fryseren (og en gjeng glade skjærer) reddet nesten hver eneste smule.
  • Jeg skulle kjøpe økologisk og «lykkelig» julemat. Nesten check. Når tiden er knapp, er det fort gjort å droppe turen til nisjebutikken 40 minutter unna og gå for det første man ser på nærmeste Kiwi. 
  • Jeg skulle ikke kjøpe meningsløse og miljøfiendtlige julegaver. Check. Ok, Lego er fortsatt laget av plast, men den kan vare i generasjoner og lærer opp kommende ingeniørspirer til å løse verdens problemer. Mottakerne av Gyppyfriend får selv svare på hvor høyt de hoppet av glede, men min miljøsamvittighet er gullende ren.

Når jeg ser på listen min, ser jeg at alt som skar seg skyldtes mangel på tid. Dette blir enklere den dagen jeg lærer at desember går fortere enn andre måneder. Det vil også hjelpe når forbrukermakten har tvunget fram mer tilgjengelige alternativer, nisjebutikken har fått en filial i sentrum og ikke lenger trenger kalle seg en nisjebutikk.

Om kjerringa

Og det er akkurat her det passer å gå over til neste del av refleksjonen, nemlig kjerringa. Og det som er veldig nært knyttet til julekvelden og kjerringa, nemlig kvinner og forbrukermakt. Og det er her det nesten blir litt gøy for oss damer. Og det synes jeg vi fortjener som en liten bonus etter å ha jobbet dobbelt i hele desember.

Norge er på verdenstoppen i likestilling (virkelig helt der oppe i toppen i følge The Global Gender Gap Index). Likevel tør jeg å påstå at uttrykket «som julekvelden på kjerringa» ikke behøver å oppdateres med det første, rett og slett fordi kvinnen (kjerringa) stort sett innehar lederrollen i Prosjekt Julekveld. Vi skriver lister, handler julegaver, baker til avslutninger, arrangerer treff, inviterer, pynter, sjekker penklær, tenker på julegaver til barnas lærere, kommuniserer med julenissen, fikser julekalendere, baker mer, pakker inn presanger, organiserer og delegerer. Prosjektledelse på høyt nivå, med andre ord.
Jeg tror jeg tør å påstå at mange kvinner innehar denne prosjektlederrollen gjennom resten av året også. Men i desember blir den ekstra intens, litt svett, hyggelig, men ikke direkte blodtrykkssenkende. Og jada, jeg vet det finnes unntak, men de legger jeg ikke vekt på her siden de er – nettopp unntak.

Kvinner står for mellom 70 og 80 prosent av kjøpsavgjørelsene i hjemmet, litt avhengig av hvor du er og hvem du spør, og det gir oss en enorm forbrukermakt. Dette gjør oss også til en enormt viktig brikke på veien mot mer bærekraftig forbruk, både i jula og gjennom resten av året. Mat og drikke, klær, hus og husholdning er de faktorene som gir oss forbrukere størst klimaavtrykk per krone, og da er det lett å trekke konklusjonen om at kvinner har mye å si for hvordan forbrukere kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene.

Å nå bærekraftsmålene er tidenes største dugnad. Myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn må på banen alle som en, også mannen og kvinnen i gata. Som enkeltperson kan de fleste av oss føle oss små og som en bitteliten dråpe i havet, men når vi ser på oss selv som forbrukere og deler av en befolkning som kan kreve endring og påvirke både myndigheter og næringsliv, så kan vi flytte fjell.

Og her damer – har vi svært mye vi skulle ha sagt. Mye kan sies om at det er som det er, men la oss i alle fall bruke det til noe nyttig og gøy.

Mat

Hvis matsvinn var et land ville det vært det tredje største utslippslandet for klimagasser. Jeg tror mange har fått øynene opp for dette den siste tiden og forstått at det å kaste mat er feil på veldig mange flere plan enn det rent etiske. Mindre kjøttkonsum ligger på fjerdeplass av de mest effektive strategiene for å få ned andelen klimagasser. Bare litt mindre biff per hode, kan utgjøre en stor forskjell.
Jeg hører protestene runge i det fjerne, men for de aller fleste er det mor i huset som har mest påvirkning på families kosthold, og hun står oftere enn mannen for både matlaging og innkjøp.
Her er det ekstremt mange muligheter for å bidra i riktig retning. Bærekraftige matråd gjentas ofte til det kjedsommelige, men jeg kan personlig skrive under på at de er mest kjedelige når man ikke følger dem. Med en sunn dose konkurranseinnstinkt kan til og med restemat bli gøy.

matlagring

Klær

Klesindustrien ligger på andreplass på listen over de mest forurensende industriene. I det siste har det blitt et økt fokus på at fleece og kunstige materialer avgir microplast under vask og at enkelte kleskjeder ikke behandler arbeiderne sine så bra. Likevel råder nok impulskjøp av klær og lite kontroll på materiale, etisk produksjon og bruk av kjemikalier, og når det kommer til et stykke gjør vi det som er mest praktisk og økonomisk i «gjerningsøyeblikket».

Dette er en jungel, det tar tid og krefter å gjøre seg kjent, og foreløpig er det sparsomt med kart over området. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg, om ikke akkurat med stormskritt. Nylig ble det lansert en plattform i Storbritannia, Compare Ethics, der man lett kan finne kleskjeder som er etiske og bærekraftige. Vil det være bedre å bestille klær på nettet som i mange tilfeller må fraktes langt framfor å handle på nærmeste HM? Ja, det er nettopp her vi kan utøve forbrukermakten og påvirke hjemlige klesmerker til å forbedre seg.
Framtiden i våre hender har også en god del gode tips og guider, men foreløpig blir det nok for tungvindt for de fleste av oss å sjekke her hver gang vi skal ha et nytt plagg.

Så langt på denne reisen har jeg for min egen del kommet fram til følgende løsning: kjøp mindre, kjøp bedre kvalitet og finn fram til en liste over merker som du er trygg på. Bonus: ekstremt besparende, både når det gjelder tid og penger ettersom impulshandling og «tilfeldig shopping» nå ikke lenger er aktuelt.

clothes

En livsstilsrevolusjon

Mat og klær er bare to av veldig mange områder der kvinner har mye de skulle ha sagt – og hvor de gjør det. Både fordi det er det de ønsker og på tross av det de ønsker. Bil, feriereiser, utstyr til hjemmet, valg av bolig og generell livsstil er andre områder der damer i større eller mindre grad har veldig mye å si.
Vi har med andre ord mulighet til å påvirke med hver eneste krone vi bruker og hvert eneste hverdagslige valg vi tar.

Det er ingen tvil om at verden har behov for en livstilsrendring. Og da snakker jeg ikke om å bli kvitt julekiloene. Det er vel og bra å signere kampanjer og å riste på hodet av miljøfientlig virksomhet og politikere som styrer i feil retning, men det er liten vits i dette hvis vi samtidig fortsetter med overforbruk og bevisstløst konsum.

Om du er dame og leser dette, og som en av oss med opptil 85% av forbrukermakten, inviterer jeg deg til å bli med på en skikkelig livsstilsrevolusjon nå i et splitter nytt år! Det er snakk om de små stegene; kvalitet framfor kvantitet, bevissthet framfor apati, mer brokkoli, mindre biff. En liten handling ganget med millioner, kan og vil endre hele systemet.

time-for-change

Share This